Ryktene er overføring av informasjon gjennom personlige kontakter og andre sosiale kanaler. De kan være pålitelige eller upålitelige, men de kan spille en viktig rolle i dannelsen av meninger og stemninger i samfunnet.
Bruksanvisning
1
Ryktefenomenet er en prosess med overføring av informasjon gjennom sosiale kanaler. Ryktene kan variere i visse grad av sikkerhet.
2
I motsetning til hva folk tror, har ikke ryktene nødvendigvis noe med virkeligheten å gjøre. Forskere har gjort mange forsøk på å bevise det motsatte. Så under et av disse eksperimentene gjennomførte sosiologer en undersøkelse av mennesker med forskjellige utdannelsesnivåer og velstand. De ble alle stilt det samme spørsmålet - "Hvor ofte kommer du over rykter?" Det viste seg at jo høyere intelligens og nivå av rikdom en person er, jo mer trygg er han på at han ofte møter rykter. Men faktisk sier resultatene fra dette eksperimentet ikke noe om ryktens pålitelighet og bekrefter bare sammenhengen mellom intellektuell utvikling og subjektiv oppfatning av rykter.
3
Ryktene kommer ikke til uttrykk i verdidommer. Når for eksempel en jente i hemmelighet forteller en annen om sin holdning til en ung mann, er dette ikke et rykte. En annen ting er hvis hun følger med historien sin med tidligere ukjente fakta fra biografien hans. Ryktene fødes bare når informasjonen som sendes fra person til person inneholder informasjon om emnet, fakta.
4
Ryktene som fenomen har vært kjent siden uminnelige tider. De ble til og med brukt til politisk og ideologisk kamp. Selv om Romerrikets storhetstid spredte seg, for eksempel, spredte romerne rykter i fiendens tropper om soldatenes enestående mot. Tilsynelatende brukte tatar-mongolene en lignende teknikk. Russiske kronikere var trygge på det store antallet av den tatariske hæren og anslått å være ikke mindre enn 10.000 mennesker. Selv om de tatariske mongolene ifølge historisk demografi rett og slett fysisk ikke kunne ha en så stor hær på den tiden.
5
I den moderne verden, med begynnelsen av blomstringen av markedsforhold, begynte ryktene å bli aktivt brukt til kommersielle og manipulerende formål. I USA var det selskaper som spredte rykter for å annonsere for varer, provosere arbeids streik, bekjempe disse streikene, etc. For eksempel for å forhindre en streik, startet ofte blant konene til arbeidere på en fabrikk et rykte om at fagforeningens medlemmer fikk penger til arbeidernes protester.
6
Ryktene spiller rollen som et universelt middel for overføring av informasjon, spesielt når andre metoder for å samle informasjon er vanskelige. De kan tjene som en pådriver for dannelse av meninger og stemninger i samfunnet og blir ofte brukt som et instrument for ytterligere politisk innflytelse.